Under Slåttelaugets faglige samling på Stiklestad den 20. juni, hadde to dokumentarfilmer om slått og myrslått (laget av Adrian Minde), premierevisning. Filmene er nå også gjort tilgjengelig for strømming på internett.

Filmene, som begge er innspilt i Trøndelag og produsert med støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, legger vekt på å forklare forskjellen mellom tidligere tiders jordbruk og dagens industrialiserte driftsformer. For Arild var det en morsom produksjonsperiode og han lærte mye om ljå, landbruk og tradisjoner. Det er mange fine karakterer i denne filmen, hvor Arild spiller diverse strengeinstrument og keyboards/synther.

Erik Stenvik har vært ansvarlig for faglig innhold, manuskript og kommentar på filmene. Arild har stått for komponering og innspilling av musikk, på diverse strengeinstrument og keyboards/synther. Filmen “Fjellslått og stakking i Grøtdalen” er produsert med utgangspunkt i gamle smalfilmopptak av Petrus Grøtan fra Kvam historielag. Mens resterende foto er utført av Adrian Minde. Han har også stått for det resterende produksjonsarbeidet på begge filmene, inklusive regi og klipp.

“Slåttonn med ljå” er en film på 30 minutter basert på opptak fra 2014 og 2015. Den viser bl.a. hvordan slått og hesjing foregår hos Heidi og Trond Olav Beitland på gården Beitlandet i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Formålet er å ta vare den artsrike slåttemarka og blomsterengene ved å opprettholde den skjøselen som har skapt disse miljøverdieme. Ljåen og riva blir beskrevet og bruken forklart og demonstrert. Vi får også se hvordan ei hesje blir til.

“Fjellslått og stakking i Grøtdalen” er produsert med utgangspunkt i gamle smalfilmopptak. Petrus Grøtan fra Kvam historielag dokumenterte omkring 1980 en rekonstruksjon av myrslått, bakketørking og oppsetting av høystakk i utmarka i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Materialet er redigert til en 16 minutter lang film med kommentar som beskriver arbeidet som utføres, og redskapene som er i bruk.

Miljødirektoratet opplever at det er stor interesse rundt om i landet for å ta vare på slåtteenger og drive skjøtsel på tradisjonelt vis. De senere årene har det blitt gitt om lag 12. 5 millioner kroner i året i tilskudd til restaurering og skjøtsel av slåttemarker gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper. Og Nationen skriver at, det stor interesse blant nye generasjoner for å lære seg kunsten å slå med ljå.

Slåtteengene er et stykke levende kulturhistorie. Med sin store artsrikdom er de også en levende genbank. På mange måter kan vi si at naturengene er genbanken til landbruket. Her finnes de ville slektningene til mange kulturplanter, som krydder- og medisinplanter, ulike grønnsaker og fôrplanter som gras- og kløverarter. Hvem vet, i slåtteenggenbanken kan det finnes viktige egenskaper som trengs innen sortsutviklingen av robuste kulturplanter i framtida. Kanskje spesielt viktig blir dette i tider der klimaet endrer seg og de sortene vi har ikke duger lenger. [¹]

Har du lyst til lære mer om ljå, landbruk, mangfold og tradisjoner, kan du lese mer i Miljødirektoratet Brosjyre, Slå et slag for slåttemarka! eller ta en titt på sidene til Miljøstatus.